Mine siste dager i Lushoto, ltt vemodig.

I dag er det nyaktig fem dager til flyet mitt lander p Kjrstad lufthavn, helt sykt tenke p. Fem mnd. er forbi, og jeg angrer ikke et eneste sekund p at jeg ble med p spor. Det har vrt opp og nedturer, medgang og motgang. Jeg har lrt skinnsykt mye, og p mange mter forandret meg som person. Det f lre seg et helt nytt sprk, og blitt kjent med en annerledes kultur har vrt spennende. Hjemme tenker vi ikke p hvor heldige vi er, og glemmer sette pris p de sm hverdags tingene. Ofte kan vi komme med utrykk som f.eks. stakkars barna i Afrika, men vi vet ikke hva vi prater om, fr vi har sett det. Det se fattige mennesker, elendighet og sykdom kan vre vanskelig, men aller verst er det se barn som lider. De aller fleste menneskene her lever ifra dag til dag, nesten umulig forestille seg. Vi liker planlegge sommerferiene et r i forveien, eller legger planer for helga. Tidsbegrepet her er et stort spekter p, mens vi liker flge den til punkt og prikke. Stress m man lete lenge etter, og det er aldri noe hastverk. Tanzanianerne vill jeg beskrive som gjestfrie, rause, humrfylte og sosiale. Noe av det som jeg kommer til savne mest, er holdningen til hverandre. Her finnes det ikke noe kroppshysteri, motepress eller om bre p fine tilter og statuser. Om du gr rundt i nattklr/ skitne klr/hullete klr , ja s fr du g i fred. Ingen slenger med kommentarer, eller gr rundt prater stygt om hverandre. Alle blir respektert for den de er, og blir mtt med forstelse. Jeg har ikke engang et speil her i huset, man tenker ikke s mye p hvordan man ser ut. Jeg har gtt i de klrne jeg har flt for, ingen sminke og har heller ikke ftt vasket hret mitt hver dag. Det er ikke alle som har forsttt det enda, men man blir ikke vakrere om man gr rundt prater om hvor stygg andre er.

Jeg har mange morsomme historier, gode minner og flotte bilder. Har blitt kjent med mange , og ftt nye gode venner fra hele verden. Ofte nr man reiser rundt, mter man gjerne andre i samme situasjon, og det er alltid spennende hre p deres opplevelser.

Noen ganger har jeg kanskje flt p urettferdigheten, siden jeg ble ranet to ganger, hatt malaria, fallt ned fra tre og veltet med motorsykkel. Men det er jo erfaringer dette ogs, og det er jo fra disse hendelsene alle morsomme historiene kommer fra. Humor m man ha, og det er viktig heller fokusere p det som gr bra. Jeg har reist mye rundt alene, og det trodde jeg aldri at jeg kom til gjre.

Mine geografi kunnskaper har vist seg under denne turen , ikke vre helt nyaktige. Vi har hatt det mye morsomt med det, og noen ganger blir jeg litt rystet over meg selv. Nr vi reise i dar es salaam mtte de g holde meg i hnden, slik at jeg ikke skulle bli pkjrt. Jeg s til hye, og der var det klart, men problemet er at her kommer bilene fra venstre. Her er noe av mine manglende kunnskaper:

  • John: hvor vill du reise neste gang? janne: hmm, nei det m bli frankrike eller paris
  • Trodde London l i Amerika, s fikk en overraskelse nr jeg s kartet.
  • Nektet p at Norge grenset til Russland
  • Trodde det var sant at de ikke hadde torden og lyn i Finnmark
  • Lette etter kongehuset i Dar es salaam, men Tanzania har ikke konge
  • Mente Japan var hovedstaden i Kina.
  • Var skrsikker p at alpene l i canada, men mtte gi etter.

Minner som aldri blir glemt:)

Under frste ranet skulle vertsmoren min trste meg " god is here, god is here" en sint og redd janne svarte: " va no fan ikkje han s tok skken"

Etter andre ranet, grt jeg og trsten var " dont worry, be happy".....

Kilimanjaro

Suiten p tanga beach resort

Zanzibar sammen med min kjre

Btturene

Nr jeg dreit meg ut i bilen ( fibertabeletter gir ikke en naturlig tarmfunksjon) haha

Blindeskolen

barnhjemmet

nr jeg prvde kjre bil her

Nr jeg etter litt (mye) vin skulle ta taxi til fru haugans hotell

og mye mye mye mer:))

Jeg har ftt gaver, og ikke minst fine ord med meg ned fra fjellet. Under talene ble det mye latter, og noen trer. Jeg kommer til savne familien masse, og vennene mine her. Dassrullen fikk jeg ifall det skulle oppst problemer p reisen, og da mtte jeg bare le. Hnlaget smykke, redobbler og arbnd til vertsfamilien min. Det var ogs arti hre dem prate om ting jeg hadde sakt feil p swahili, som fr en helt annen mening. Jeg har hatt mange idiotiske kommentarer, som ble formulert helt feil. Men det er ikke bare lre seg et helt nytt sprk p fem mnd. Og her snakker ikke folk bare swahili, men ogs stamme sprket samba. Frste gang jeg satt p med motorsykkel, sa jeg aldri mer, men det er ogs noe jeg kommer til savne mye. Det er litt galskap, og de kjrer som noen grninger, men det er jo litt av spenningen :D

Vil ogs takke venner, familie og kjrestn for all sttten :) Vennskap nord/fr og flamtree som har gidd meg denne unike sjangsen. Takk til June Gabrielsen og Sissel Bye som skrev referanse p meg:))

Onsdag kveld letter flyet fra Dar es salaam, og jeg skal vre hjemme i Mosjen tre uker. Etter de tre ukene er det klart for etterarbeid, og rundreise i Norge, da blir det mere blogging :)

nsker alle hjemme en god helg, o

Det var utrolig trist ta farvell med vertsmoren min:(

lillebror <3

mte hos flametree

Reiseruten: Lushoto-korogwe-tanga-bagamoyo- dar es salaam-amsterdam-oslo-trondheim-mosjen

Siste arbeidsdag ved Barnehjemmet, et sted jeg aldri kommer til glemme <3

Spetember hsten 2012 startet jeg jobbe ved Irente Childrenshome i Lushoto. Jeg hadde ingen aning om hva som kom til mte meg, eller hvordan den neste tiden kom til bli. 31 sm barn mellom 0-2 r, og noen tjue studenter har jeg vrt heldig blitt kjent med. Hverdagene har vrt veldig ulike, og jeg har hatt mange forskejllige arbeidsoppgaver. Alt fra kjkkentjeneste, bleie skifting til ved hogging. Jeg har utrolig mange god minner, og det har vrt mye latter. Hver morgen har jeg deltatt p morgen gudstjenesten, og alltid har det vrt noe jeg har fliret av. Kulturforskjellen er veldig stor, s jeg har vrt vitne til mye rart. Den daglige g turen til jobb har ogs vrt innholdsrik, mtt mange steine afrikanere, flere som spurte om gifteml og sett mange som veltet p sykkel. Dyr har jeg kunne sett, aper, slanger og okser som jeg var livredd. Jeg har ftt vre med p lre barna alt fra g, til pottetrening. Jeg har lrt mye nyttig, som jeg kan ta med meg videre. Det er en spesiell flelse komme om morgenen, og bli mtt av mange smilende barn som lper bort til deg. Det har ogs vrt mange sterke inntrykk ogs,og historier som har skjrt i hjertet. Flere dager har jeg gtt fra jobb med trer i ynene, og en klomp i halsen. Det se fattige mennesker kan vre tfft, men se sm uskyldige barn som lider er det vrste. Irente er et bra barnehjem, som har ftt til mye. Selv om veien er lang g, har de klart det som mange andre ikke har ftt til. De har tatt i mot meg med pne armer, og respektert meg for den jeg er. Nr jeg kommer hjem til Norge skal jeg jobbe med lage en film som etterarbeidsproskjekt i Oslo, formlet med filmen bli finne sponsorer og samle inn penger til barnehjemmet. Pengene skal g til barnas framtid( skolegang, medisiner) hovedsakelig. En ting er sikkert, jeg skal tilbake en dag. Her er et lite bilde glimt fra verdens mest givende jobb, som n er over for denne gang :)

Bilde sammen med Bahati, som er gutten jeg har blitt mest knyttet til. Han ble funnet i en plastikkpose, og bragt til hjemmet. En ordentlig god gutt <3

Bilde av barnehjemmets lille mirakel baby , som svidt berget livet.

Under the coconut tree, you be chilling with me!

Det er rart tenke p at jeg bare har litt over en uke igjen i fjellene, og 12 dager til jeg starter p hjemreisen :) Jeg gleder meg enomrt til dra hjem, men gruver meg til ska ta farvell med barna, familien min og vennene mine her. Jeg har blirr kjent med mange utrolig flotte mennesker, og mtt mange raringer som har kryddret hverdagen min. De siste to ukene har vrt veldig utfordrene, og det har skjedd en del ting som ikke var planlagt. Jeg mitt nepskrell ble med p en idiotisk ide, klatrin i trr. Noen av barna her ville absolutt ha meg med, og jeg syntes ogs det sg kjempe morsomt ut. Jeg var ikke komme langt opp, fr det gikk ned ...... Jeg kakket foten (resta) kraftig inn mot stammen, og det var sinnsykt vondt etterp. Jeg ble hjemkjrt, og foten var noks hven. Jeg ventet en dag, fr jeg fikk det sjekka. Sykehuset har ingen rnken, men skulle tro de hadde rnkensyn. Jeg fikk beskjed om ikke belaste foten fr hevelsen var gtt ned, og fikk smertestillende. For dere som kjenner meg godt, vet dere at sitte i ro over en uke er en stor utfordring. Foten er heldigvis p bedringens vei, og n kan jeg g litt p den. Har blitt enig med meg selv, at det blir ikke noe mere klatring. Takket vre all spinaten jeg har spis, s berga lrhalsn!

P barnehjemmet har vi ftt fire nye barn, alle fire en under to uker gammle. De var nyfdte da de kom, moren deres dde under fdsel. To av barna er tvillinger, og bare 1900 gr. De var bare helt skjnne, og har tilbringt mye tid sammen med de. Tirsdag er det avsluttning for p p Irente, det blir utrolig trist. Har lrt enormt mye, og det har vrt verdens mest givende jobb. Det har til tider vrt krevende, med tanke p at alle 30 barna er mellom 10 dager- 2 r.

Hnsene har plaget meg siden dag 1........... og n kjenner eg tlmodigheten snart tar slutt. Jeg vill nesten pst at jeg frivillig har lyst vre med p slakting, og det trodde jeg aldri jeg skulle si!

Skal nyte den siste tiden s godt som jeg kan, og har allerde starter avflassingen . Ser ut som 1001 dalmantiner, og kan fort hende jeg blir bleikere nr jeg kommer hjem, enn fr jeg dro. Pakkingen blir ogs utfordrene, med tanke p at jeg har en fjellsekk mindre pakke i. Men har jo blitt ranet for andre gang, s har jo en del mindre bagasje ogs, haha ! nsker alle mine venner ei god hlg, have fun :)

Den triste historien om det vre funksjonshemmet, i et land hvor det er en skam.

I noenkulturerer det f etfunksjonshemmetbarn forbundet medskamog skyld. Tilvrelsen for en person som er funksjonshemmet her nede er vanskelig, og det blir ikke tilrettelagt slik som hjemme i Norge. I norge har vi avlastningsboliger, hjelpemidler, opptrening, oppflging og like rettigheter. ofte blir barn med funskjonshemmninger skyvet bort, eller forlatt av familien. Noen begrunner det med at de ikke har kunnskap, eller god nok konomi til ta vare p barnet. De blir sett p som midreverdige, og en skam for familien. Det er utrolig trist, men det er virkeligheten. Jeg vil dele en historie med dere, og det som nok har gjort strst inntrykk p meg under mitt opphold her i Tanzania. Nr jeg beskte et barnehjem i desember, mtte jeg 16 r gammle Ibariki. Han hadde amputert ventstre fot, og brukte protese. vi satte oss ned sammen og pratet, og jeg fikk fortalt hva som hadde skjedd. Jeg kunne se trene i ynene p ham nr han fortalte, og jeg slet med holde tilbake mine. Ettter du har lest dette, kan vi tenke oss om hvor heldige vi er med systemet i Norge. Ja, det er enkelt historier i Norge ogs som er grusomme, men her er det hverdagen til flertalle av de funksjonshemmede. Dette fikk jeg fortalt;

"15 r gammle ibariki var ute i skogen sammen med faren, for finne brennsel. Han var strst i sskenflokken p fem barn, og brukte vre i skogen hjelpe faren. Han gikk p skole, og hadde nske om bli lrer. Han kunne fortelle om en trygg og god oppvekst, og beskrev foreldrene som omsorgsfulle. For et r siden forandret livet til Ibariki seg totalt, en formiddag ute i skogen. Han og faren hogde ned greier fra noen trr, og ibariki klatret opp i treet. Da han var hyt oppi treet mistet han balansen, og falt ned. Han l p bakken med enorme smerter, og hadde besvimt rett etter han traff bakken. Faren tok han med til sykehuset, hele familien var i sorg over det som hadde skjedd. Skadene var s store, at foten ble amputert. Dagen etterp kom moren og faren p besk, de visste ikke da at han hadde amputert. Da de s at foten til snnen var amputert, forlot de sykehuset. De hadde ikke bruk for ham mer, han kunne ikke forsrge familien i fremtiden eller hjelpe til hjemme. P sykehusene her i Tanzania er det de prrende som kommer steller pasientene, og bringer med mat. Det er ikke slik som hjemme, der det er en selvflge at pasientene fr mat og stell. En nabo til familien dro med mat, og stelte gutten. Han l der i en mnd, og hver gang dren gikk opp, kom hpet om at det var foreldrene som kom for hente ham hjem. Hver gang naboen kom med mat, spurte han etter foreldrene og sskene. Svaret han fikk var, de kommer kanskje senere. Han ventet og ventet, og kunne ikke forst hvorfor de ikke kom. Etter som ukene gikk, innsg Ibariki at de ikke ville komme. Han l der med store smerter, og strste smerten var nok skuffelsen. Han hadde ingen lys framtid, ikke kunne han jobbe og heller ikke et sted bo. En friviliig som jobbet p sykehuset i Arusha, fikk hre om historien til Ibariki. Hun kontaktet et familie hjem, og fikk ham dit. Enda den dag i dag, har han ikke hrt noe fra familien sin. Han forteller at det gr ikke en dag uten at han tenker p de, og har enda ikke gitt opp hpet at en dag kommer de for hente ham tilbake. Mamma og pappa kan ikke ha glemt meg"

Har ogs vrt s heldig ftt jobbet med Haua (38), som bor p barnehjemmet der hvor jeg jobber. Hun ble forlatt av familien sin, for at hun var fdt med funksjonshemmninger. Hun er en fantastisk dame, elsker holde deg i hnden og synge. Smiler, og er utrolig flink med barna. Tiltross for sine begrensninger, lrer hun noe nytt hver dag. hun er akkurat liker mye verdt som menneske, slik aom alle oss andre. Funksjonshemmninger gir begrensninger, men glem ikke; de er bare mennesker, som har flelser p lik linje med alle andre.


Forlovet, solbrent og snart nrmer det seg hjemreise:)

Kjre bloggleser, n har det gtt en stund siden sist jeg har blogget. Juleferien var med et knips over, og jeg har snart alt vrt en uke i fjellene. Torsdag 20 desember satt jeg meg p bussen til Dar Es Salam, lrdag 22 desember landet flyet Erlend var om bord p. Jeg dro p flyplassen sammen med Sammy, og jeg gledet meg innmari til se ham igjen. Vi bodde p blue pearl hotel i dar es salam, for en natt, fr reisen skulle g videre til Zanzibar neste dag. Det var et flott hotell, med mange fasiliteter. Basseng p taket, treningssenter, flere restauranter, butikker og flotte rom med badekar . 22 desember forlovet vi oss i dar es salam, en dag jeg aldri kommer til glemme. Vi brukte mye av dagen p se oss rundt, og bare slappe av. Neste morgen dro vi ned til havnen, for ta bten over til Zanzibar. Det viste seg vre fullt p bten som var anbefalt, men vi fant en ferje som kaltes flying horse, vanligvis skal turen ta under 2 timer, vi brukte over 4 lange, svette timer?.. frsteinntrykket nr jeg s zanzibar var helt magisk, bltt hav og hvite streder, akkurat slik man ser i reisemagasiner. Vi tok taxi til blue erarth bungalows, som ligger p jambiani. Bilturen tok en time fra stone town, og vi fikk se bde aper og villmanskjring p vei dit. Vell fremme ble vi mtt av en mann, som s ut for ha koset seg med afrikatobakk i revis. Jeg mtte telle pengene for han, og han var totalt bortreist. Jeg tenkte at dette kunne bi et spennende opphold, og var noks lattermild. Bungalowen var helt grei standar, og vifte i taket. Det l helt i strandsonen, og litt avskilt for seg selv. Turistplasser er ofte preget av stress, mye folk og masing. Men her var det helt rolig, virkelig et sted for slappe av. P kveldene var det en nydelig stjernehimmel, og det var fantastisk sitte p stranden se p. Juleaften startet vi med f en time massasje, og koste oss hele dagen. Jeg spiste skumnisser, foruten om det, kom jeg ikke p at det var juleaften. P kvelden satte vi rundt et bl, og hrte p afrikans trommer og sang. Kortspilling og ldrikking var en del av de daglige aktivitetene. Det ble ogs noen turer inn til stone town, som var et utrolig koselig sted. Sm trange gater hadde sin sjarm, og mat nattmarked som var en spennende opplevelse. Her var det mange boder, med lokale mat sorter og frukt. Nr vi var gikk rundt i de sm trange gatene, kom vi over noe meget spesiellt; en muslimsk kvinne l p bakken med en skje i munnen og s dd ut, vi holdt jo p d av latter, og undrer meg fortsatt hva det var for noe. En av de siste dagene dro vi p delfin svmming, det var gy! Anbefaler virkelig zanzibar til de som enda er usikker p hvor reisen i sommerferien gr. ps; noen av bildene blir ikke full str p!

bttur til Zanzibar

utsikt fra bungalowen vi bodde i

<3

massasje p juleaften

stone town

Lrdags morgen dro vi ned til havnen, for ta bten til Tanga. Etter fem timer p bt, kom vi i land p en y som het pemba, og ja vi var blitt lurt. Jeg spurte nr neste bt til tanga gr, og fikk beskjed om at den gr i morgen. Det var ikke en eneste turist se, og ikke hadde jeg hrt om ya fr. En lokal mann hjalp oss med finne overnattingsted, og ordnet transport. Det var en vakker y, og der vi l var det virkelig luksus! S fr se p det som en bonus tur, og alltid spennende med nye steder. Her i Afrika m man regne med slik, aldri gr noe som man har planlagt. Nr man reiser her nede, m man regne med litt av hvert, og ikke henge med hodet selv om ikke alt gr etter planen.

I Tanga bodde vi p Mkonge hotell, som jeg anbefaler. Flott hotell, som ligger litt utenfor selve sentrum. I hagen er det mange aper, stort basseng og god mat. Her koset vi oss, solet og badet. Nyttrsaften feiret vi sammen med Linn p Tanga Beach Resorts. God mat, musikk og noe godt i glasset. Var godt kunne pynte seg, har verken brukt sminke eller pene klr p flere mnd.

En av de siste dagene var vi p besk p et barnehjem, som er norske som har startet. Her bodde det 8 barn, og det gjorde inntrykk vre p besk. Vi lekte med barna, og spilte fotball.

Det var tungt nr Erlend dro, jeg hadde veldig lyst bli med hjem til Norge. Turen gikk opp til Lushoto igjen, og tilbake til hverdagen. Det er n veldig varmt her, og det tar p. Formen er ikke p topp for tiden, og fler meg slapp. Hper de neste ukene gr fort, veeeeldig fort! Men jeg gruver meg til skal si hade til barna, familien min her og vennene mine. Det kommer garantert til bli den tyngste dagen i hele oppholdet. Hper dere hjemme har hatt en fin jul, og en god start p det nye ret. Hper 2013 blir et bra r. Etter motgang gr det som regel fremover, og noen ganger m man tenke hvor godt man egentlig har det. Hadde alt vrt lett, ville vi ikke satt pris p de gode stundeneJ

Endelig Juleferie

Kjre lesere, jeg vill nske dere ei god jul og et godt nyttr. Juleferien har vrt til stor motivasjon under hele oppholdet mitt her, og jeg har sett fram til f besk siden dagen jeg dro. Lrdag kommer Erlend til Tanzania. Jeg reiser noen dager i forveien til Dar Es Salam, hvor jeg skal ta imot ham. Dar Es Salam er landets strste by, med flere millioner innbyggere. Da jeg reiste hit landet vi ogs i dar es salaam, s kjenner byen litt. Det er mye kriminalitet her, s det er best ta sine forhndsregler. Det er vpnede vakter utenfor stort sett alle hotellene. Byen byr ogs p flere muligheter, og de har store markeder ( kommer til g bersjek i godte hyllene). Jeg har ferie til 5 jannuar, da gr reisen tilbake til Lushoto for to uker, og deretter blir jeg hentet ned fra fjellene. Siste uken fra ca 20 januar, skal hele spor gjengen reise rundt omkring i landet sammen, slik som i starten av oppholdet. Lille juleaften reiser jeg og min kjre til zanzibar , med bt ifra dar es salaam. Her skal vi feire julen sammen, og skal bo i en bungalow. Det kommer til bli en annerledes jul, men jeg tror lett vi skal greie kose oss p stanten av den idylliske ya zanzibar

Her skal vi bo :)

Temperaturene p zanzibar er veldig hye i desember, s det kommer nok til bli varmt, og ikke minst kommer vi til bli solbrennte ( Erlend blir nok svidd). Jeg har allerede planlagt btur, svmming med delfiner, apepark, og itligegg beske verdens bermte stone town.Det blir s sinnsykt godt med ferie n, og ikke minst to uker uten maistappe og bananer. Etter romjulen, setter vi kursen mot Tanga, hvor vi skal feire nyttr. zanzibar brer preg av mer turisme, og jeg vill vise Erlend litt mer av det typiske tanzania. I tanga blir der mer soling, bading, y tur, grottetur og snorkling. Mamma og pappa har send med forskejllige norske ting som jeg har savnet, og som skal bli en fornyelse f.

Stone town zanzibar.

Zanzibar er bermt for sine hvite strender, lysebltt vann og en nydelig solnedgang.

Oppsummering s langt i Tanzania:

Mitt beste minne: Jeg har mange gode minner, vanskelig velge et. Men det m bli nr jeg s skiltet " uhuru peak" , og hadde ndd toppen av Kilimanjaro.

Verste minne: Natten jeg hadde innbrudd, og vktet av at det var folk p rommet mitt. Og nr jeg l syk med malaria.

Artigste minne: morsomste i ETTERKATN vell merke. Var nr vi var ute p landsbyggda med magetrbbel , og jeg mtte akutt p dass. Da lsningen ble noks utradisjonell!

Favoritt Tanzanianske mat: Chapati ( som en pannekake med grnnsaker inni) og mangoene her !!

Verste Tanzanianske mat: Ingen tvil, sm fisken her, servert med spinat. Klarer ikke lokta en gang.

Strste utfordring: Det m bli sprket og kulturen, det blir mye mistforstelser og kultur krasj. Det er utfordrene til tider, siden man kan fle seg ensom eller ikke forsttt.

Sterkeste inntrykk: Fra barnehjemmet, greier ikke velge ut et, for defra har jeg mange. Det har vrt tfft se s mange triste skjebner, men samtidig er jeg veldig glad for at jeg fr vre med p snu deres tilvrelse til det mer positive.

Hva savner jeg mest fra Norge : 1.Frst fremst famile og venner. 2.Ordentlig dass/dusj 3. Sikkerheten(tryggheten) 4. sjokolade + norsk mat/godis. 5. vaskemaskin

Linn har vrt en enorm sttte for meg, og vi har bestandig stillt opp for hverandre hvis det skulle vre noe. Vi har reis p mange morsomme turer sammen, og til og med vrt p suitte. Det har blitt mye humor, for her i afrika fr man oppleve mye rart. Dager meg hjemlengsel har vi alle hatt, og vanskelige perioder, men da er det viktig snakke om det. Ta en telefon til hverande syte litt, og det har blitt telefoner hvor man har grtt. For det er ingen tvil, det er vanskelig skal leve i en helt annerledes kultur, og ikke vre omgitt av famile eller venner. Man opplever ogs mange inntrykk som gr inn p deg, som til meg f.eks barnehjemmet. Det viktigste er vre positiv og ha godt humr, og jeg prver se humoren i det meste. For jeg har matt mye uflaks : ranet, malaria, motorsykkelvelt, bussen tok fyr, kameraet ble sjlet siste dag p kilimanjaro (p vei ned), brennt av manet nr vi snorkla.... Men n kan jeg se tilbake p det som erfaringer jeg kan ta med hjem :)

N er det ferie, og den skal nytes. Ta vare p hverandre, og sett pris p det man har. Endelig skal jeg f mte min kjre igjen, etter 4 mnd uten hverandre, lykke !!! God Jul og Godt nyttr.

En uforglemmelig busstur .

Etter ha vrt i Tanga p besk til Linn et par dager, skulle jeg ta bussen tilbake til Lushoto. Bussturen tar vanligivs mellom 4- 5 timer. Som jeg har nevnt fr, s er trafikken her nede ganske utenkelig. I Norge vill vi ha kalt det ekstremsport, her kalles det kollektiv transport. Jeg har reist mye rundt omkring i landet med buss, og vi har sett mange ulykker, men heldigvis har vi ikke vrt involvert selv. Tordags morgen satte jeg meg p bussen, og ante lite hva jeg hadde i vente. Trbblet startet allerde etter en time p veien, da punkterte bussn. Men det kom rakst en ny buss, og ferden gikk videre. Vi hadde ca to timer igjen fr jeg skulle vre fremme i Lushoto, men slik ble det ikke. Plutselig veltet det ryk inne i bussen, og vi brbremnset. Folk fikk panikk, og begynte presse seg frem. Bussene her nede er ogs overfyllt med folk , s det ble kaos. M innrmme at panikken grep meg litt, og var rimelig kjapp med komme meg ut. Det veltet bare mer og mer ryk fra bussen, men etter en stund virket det som de hadde kontroll. Vi fikk beskjed om vente, og at det skulle komme en ny buss. Jeg var eneste "turrist/hviting", s der satt jeg sammen med en gjeng afrikanere ute i intet p luscia dagen.... Vi ventet i mange timer, og fortsatt var ingen buss kommet. Jeg mtte akutt p dass, og angret p papayaen jeg hadde spist til frokost. Det er en ganske kjip flelse sitte i veikanten, se det ryke av bussn, og lengte etter et dass. Det var 36 varmegrader, og solen stekte. Men humor m man ha, og det er rd for alt. Den frie natur, er ett vellkjent dass, haha !! Nok en historie jeg kan fortelle nr jeg kommer hjem, selv om jeg til tider fler meg forfulgt av ulykke. Men viktigst av allt, s kom jeg meg vellberget tilbake til fjellene.

Stranda i Tanga

lunsj

helsesjekk p jobben til Linn :P

ut p tuuur

Fiine Linn <3

Trafikk kaos !

Hotelle jeg bodde p :)

Her er jeg klar for "juelbord" sammen med Linn : )

En spesiell Advent.

Adventstiden er en tid, hvor mange tanker gr hjem til Norge. Man savner alle hjemme ekstra mye, og ikke minst tradisjonene man er vant til. Her er det ikke mye pepperkakebaking, eller fr jul stress. Temperaturen minner heller ikke mye om desember, og ingen sn mking. Jeg prver tenke positivt, og gjre det beste ut av det og nyte tiden jeg har igjen her. Snart er det juleferie, og da reiser jeg til Dar es salam for ta imot min kjre p flyplassen. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg, og ser fram til feire jul og nytt r sammen p Zanzibar.

P mange mter har julen kanskje tatt litt av i Norge, og er blitt mere materialistisk. Vi kjper dyre gaver, baker skapene fulle og pynter huset til jul. Her fr man et mere inntrykk av hva som er viktig, og hva som faktisk betyr noe. Hva skal man med de nyeste tingene eller flere bokser med julebakst, om man ikke har det bra med seg selv? Eller har de rundt seg som man er glad i. Vi burde virkelig bli mye flinkere til sette pris p det vi har, og hvor heldige vi egentlig er. Julen er ogs en tid hvor mange tanker gr til de som ikke er blant oss lengre, eller de som ikke har det bra. Det er nok flere enn vi tror som sliter i julen, og som ikke har konomi til holde norsk julestandar. Foreldre som kanskje ikke har rd til kjpe barna det de nsker seg, eller til kjpe flotte julekjoler. Det som har rrt meg her i denne kulturen , og som jeg nok alltid kommer til tenke over er takknemligheten over det de har. De deler med hverandre, uansett hvor lite de har. De tar vare p hverandre, og viser glede over vre sammen. Selvflgelig kan man ikke sammenligne disse to kulturene, men det er noe ta med seg videre.

Hverdagen gr som normalt i fjellene, er n tilbake p jobb etter ha vrt omskolert haha !. For jeg har vrt i overkant klumsete, eller laget julestemning med leke hovmester. P vei til jobb en morgen, snublet jeg og ramlet i skrningen. Jeg fikk flere skrubbsr, hovent kne og begynte bl neseblod. Jeg hadde en del blod p klrne nr jeg kom til jobb, og der teipa de sokken min over kneet. ( for plaster eller bandasje hadde de ikke) og kjrte meg hjem. Siden jeg jobber med barn som er HIV smittet, kunne jeg av sikkerhetsmessige rsaker ikke dra p jobb fr srene var grodd. Jeg og John flira mye, for jeg s ut som en idiot med skrubbsr midt p nesen. S jeg var p blindeskolen sammen John et par dager, og m si jeg er glad jeg ikke jobber der. JA jeg syntes synd i dem, men greier ikke la vre brase ut i latter nr de gr p drer/skap/faller/ eller ser i totalt motsatt retning nr jeg snakker med de. Flere av lrerne som jobber der er ogs blinde, jeg syntes det hele bare ble komisk.

Jeg stortrives i jobben min p barnehjemmet, og kommer til savne ungene ubeskrivelig mye. Vi har n en baby p 1 mnd som kom, og har brukt mye av de siste dagene til dulle med henne. Det er ingen tvil at det skjrer i hjerte se s sm, foreldrelse barn, og tenke p at framtiden deres er usikker. Jeg skal innrmme at det har blitt noen trer p veien hjem fra jobb, for det er mange ting som gjr inntrykk p meg. Jeg tror man m vre lagd av stein, om det ikke er noe som rrer deg. Selv om jeg ikke fr betalt i form av penger p jobben, fr jeg noe som ikke kan kjpes, erfaring .

Desember har vrt preget av regn p ettermiddagene, og et skinnsykt kraftig tordenvr. Flere menneskeliv har gtt tapt i fjellene pga dette. Det har vrt tordenvr flere ganger i uken, men temperaturen er fortsatt veldig hy. Veldig mat lei, men ellers ved godt mot til den neste tiden. Som jeg noen ganger pleier si kua har et mer variert kosthold enn meg. nsker alle mine kjre hjemme en fin fr juls tid, og ta vare p hverandre. Savner dere masse, og ser frem til komme hjem.

.

Mai sai folket, urbefolkningen.

Kilimanjaro , en fantastisk opplevelse :)

Sndag 18 november reiste jeg fra alene Lushoto til Moshi. Bussturen tok ca fem timer, og ble mtt av guiden min Sinai p busstasjonen. De kjrte meg p Zebra hotell, hvor jeg skulle tilbringe en natt. Mandags morgen skulle vi starte p den fem dager lange turen til Kilimanjaro. Fr jeg dro, mtte jeg leie alt av utstyr (klr/sovepose/hodelykt/sko), dette hjelpet tur teamet mitt med, selv om jeg mtte g i sko som var 2 nr for stor. Tur teamet mitt besto av en Guide , en kokk, tre brere, alts fem stykker . Alle sammen var kjempe greie, og de svrt hjelpsomme. Mandags morgen kl 7 kom de p hotellet hentet meg, og vi skulle kjre en times tid fr vi var fremme ved startpunkte. Jeg var s klar for starte, men samtidig veldig spent.

Her er hyttene ved Mandara camp.

Frste dagen skulle turen g opp til ca 2700 m.o.h, til mandara camp. Tempoet er svrt rolig, for f en best mulig avklimatisering. Noen velger 6 og 7 dager, men jeg hadde valgt ruten med fem dager. Det er viktig drikke mye vann, og f i seg nok mat. Jeg drakk rundt 3 litet pr dag, s det ble mange do pauser i skogen. Frste dagen gr vi igjennom regnskog, og jeg s mange aper og andre dyr. Det var flere som startet samtidig som meg, men vi hadde vrt vrt tur team. Jeg og sinai gjikk pratet, og prvde lre meg litt swahili p turen. Etter ha gtt fem timer, var vi fremme ved frste camp. Etter en kopp te og kjeks, skulle vi g opp litt til, for s g ned, bare for starte forberede kroppen p hyden. Det er litt umotoverede g opp et stykke, for s g ned igjen. Etter en nydelig middag, woket grnnsaker og egg, gikk jeg til sengs. Vi skulle opp kl 6 neste morgen, og det var viktig f nok svn. Frste natten frs jeg veldig, s tror ikke soveposen var helt optimal.

Andre dagen , tirsdag ble jeg vekket til frokost kl halv seks. Etter frokost satte vi kursen mot horombo camp, turen skulle ta rundt seks timer. Tempoet er fortsatt svrt rolig, og man gr rett og slett i sirup fart. P denne turen er det ikke avgjrende om man har god kondis, men hvordan kroppen takkler hyden. Det er svrt forskjellig fra person til person, hvordan kroppen reagerer. Horombo camp ligger rundt 1000 meter hyere enn frste camp, alts rundt 3700 m.o.h. De sier at ved rundt denne hyden, kan enkelte starte reagere. Jeg merker ingenting, og formen var god. Vi gikk opp til 4000 meter for bedre avklimatisering, og deretter ned til campen p 3700. Det eneste jeg kunne merke, var at jeg ble lettere anpusten. Vrforholdene var fine, men det var en del tke. Det var en rar flelse se opp p kilimanjaro, og tenke at p den toppen skal jeg vre om kort tid. Motivasjonen var p topp, og ettermiddag satt alle som startet samtidig oppe pratet, og vi mtte folk p tur ned, som hadde vrt p toppen. De ga oss rd, og fortalte oss omk turen deres.

Tredje dagen satte vi kursen mot siste camp, Kibo camp, som ligger p ca 4700 meters hyde. Fra Horombo til Kibo, skulle vi bruke rundt seks timer. Vi gikk enda roligere idag, vret var kjempe fint. Stigningen var slakk, og et fint terreng g i. Det var en del steiner til starte med, men etterhvert var det fint g. Vi brukte lang tid, og halveis hadde vi lunspause. Til lunsj spsiste vi frukt, chapati og drakk juice. Man blir veldig lei av all drikkingen, men det er viktig skal man greie fortsette. Flere av de som startet samtidig som meg, var begynt bli litt drlig. Flere hadde hodepine, og noen begynte kjente antydning til svimmelhet. Fortsatt var formen min upklagelig, eneste var at jeg var litt trett i beina. Vi ankom siste cam i to tiden p dagen, da fikk vi mat og gikk rett til sengs. Vi skulle prve sove noen timer, for vi skulle starte kl 23.00 p siste etappe. Dette er grunnet rasfare, og forholdene er best p natten. Jeg fikk ikke sove, flte meg litt tungpustet. N var enda flere blitt hydesyk, jeg l der spillte snake p mobilen, hrte p spy lyder. Jeg flte meg heldig, som fortsatt var i ganske fin form. Det var kaldt, og det sndde. Det la seg p bakken, og jeg fikk nesten litt julestemning. Kokken kom inn med te og marie kjeks til meg halv 11, og sa jeg mtte gjre meg klar. Jeg hadde masse klr p meg, siden tempoet er s rolig, er det fort fryse. Det var litt vind, men klrt og opphold nr vi startet siste etappe. Vi gjikk fra Kibo kl 23.00, og var forventet framme ved submit rundt kl 7 p morgenen. Alts hadde jeg rundt 7 og en halv time igjen, fr jeg var ved mlet. KIBO-GILMANSPOINT er den hardeste etappen, terrenget er svrt bratt. Men man merker ikke s mye , siden man gr i sikk sakk og tempoet er s rolig. Det var en helt nydelig stjernehimmel, og jeg kunne se flere hodelykter tent bak meg, som startet litt senere. Nr vi var halveis opp til gilmaspoint, begynte kroppen min reagere ca ved 5000 meter. Jeg ble akutt kvalm og svimmel, og startet kaste opp. Det var helt for jvlig, fttene ble tunge som bly, og jeg flte jeg mistet all energien. Jeg drakk vann og tok men en kjeks, men like etter p var det nye runder med oppkast. Tilsammen kastet jeg opp sju ganger fr jeg ndde gilmanspoint. Jeg hadde mest lyst til snu og g ned, man mistet motivasjonen helt. Men guiden prvde oppmuntre meg, og siste timen fr gilmanspoint gikk jeg p ren viljestyrke. Gilmasn ligger p rundt 5600 meter, alts 300 meter ca fra uhuru peak som er toppen. Turen tar ca en og en halv time vanligvis. N var motivasjonen p topp igjen, og det begynte bli lysere ute. Nr lyse kom, fikk jeg mer energi. Men fortsatt var jeg litt svimmel, og tungpustet. Men en og en halv time var jeg innstilt p holde ut, da kom vinner instinkte frem.

Det var en nydelig utsikt man fikk nr lyset kom.

Kl 06.30 s jeg uhuru peak skiltet noen meter forann meg, en flelse som ikke kan beskrives !!! Jeg var sliten, ikke minst trett og beina var som bly. Jeg m inrmme at trene kom, for jeg var s stolt. Jeg hadde en stund ikke tro p at jeg skulle klare det, siden jeg kastet opp hele sju ganger og var energils. Solen skinte, og jeg nt en fantastisk utsikt. Vi var kanskje ti minutter p toppen, fr vi begynte g ned igjen. Og jeg gledet meg til komme ned til bedre luft. Tempoet nedover var mye raskere, og ned gikk jeg stolt og med et smil om munnen.

Natalia , ei dame fra romania som jeg ble kjent med p turen. Vi gikk sammen ned, etter ha ndd toppen. Vi motiverte hverandre, og skravlet hele veien ned.

Dag fire: N skulle vi g ned fra submit til kibo camp, hvor vi skulle f hvile en time, fr vi gikk ned til horombo camp for natten. Det er bedre for restitusjonen komme seg ned til lavere hyde, men m inrmme at turen ned virket evig lang. Jeg flte vi gjikk og gikk og aldri kom frem. Jeg var trett og sliten i beina. N som det var lyst, kunne man se hvor bratt det egentlig var. S jeg er glad vi gikk nr det var mrkt. P veien ned mtte jeg mange slitne og trette folk, som var p vei til submit. Det var s deili vre p tur ned, og vite at man hadde klart det. Flere hadde snudd i lpet av natten, og ndde ikke gilmaspoint. Man m ta hydesyken alvorlig, og det er ingen skam snu !. P kvelden var vi fremme ved andre camp igjen, horombo, hvor vi skulle tilbringe en siste natt, fr truen gikk ned til der hvor vi startet neste dag. Etter ha ftt man, sloktet jeg med en gang jeg traff soveposen. Jeg har aldri vrt s sliten i mitt liv. Da hadde jeg vrt vken i over et dgn, og beina min var s slitne.

Dag fem, fredag : Etter ha intatt frokost, satte vi kursn nedover, siste stykke. Vi hadde en gtur p rundt fem timer fr eventyret va over. Turen ned gikk problemfritt, og gledet meg bare til komme p hotelle f meg en dusj. Formen var upklagelig, foruten om et par gnagsr og solbrennt nese. Til alle fjellvandrere, jeg anbefaler kilimanjaro p det meste. Det var en helt fantastisk opplevelse, som jeg aldri kommer til glemme. Et minne for livet, og har blirr kjent med nye folk, og ftt nye venner. Takk til tur teamet mitt, uten dere hadde jeg aldri klart det. Selv nr jeg slukte holdelykten nr vi var p 5000 meter , og sa " game over" s greide dere motivere meg til fortsette.

Oppturer og nedturer m man regne med.

I gr var en dag med hjemlengsel... Nr jeg vknet var ikke formen noe srlig, har vrt slapp de siste dagene. Tror nok det skyldes varmen, og det lite varierte kostholdet. Jeg hadde bare mest lyst til pakke sakene, reise hjem . Alt nesten irriterte meg , og slike dager er jeg glad jeg ikke har ofte. Det er en utfordring skal leve i en helt annen kultur, og langt unna venner, familie og kjreste. Etter ha pratet lenge i telefonene med mamma, ble ting litt bedre. Det er jo helt normalt ha slike dager, hadde vrt rart om jeg ikke har hatt det. Sandra er en svensk jente, som ogs bor her i Lushoto. Nesten det samme som jeg er p, bare svensk versjon av "spor". Vi bruker vre mye sammen, og dro beskte henne om ettermiddagen. Regnet set ned, det ble en dusj ute. Hun er her for tre mnd, s jeg er her to mnd her enn henne. Hun reiser hjem i slutten av november, det gruver jeg meg til. Jeg har heldigvis mye se fram til, og ikke minst juleferie. Hper tiden frem til jul gr fort, slik at jeg fr mte Erlend igjen.

Idag har det vrt utrolig varmt, og jeg greide svne av ute i solen. Det var ikke s lurt, var litt solbrennt nr jeg vknet. Jeg bor jo ganske hyt oppe, 1554 moh. Sndag er markedsdag, s jeg dro avgrde for handle litt. Til lunsj hjemme fikk vi mango , pappaya og maisstappe. Til middag blir det ris og grnnsaker. Etter lunsj gikk jeg for beske sandra, og vi gikk oss en tur i skogen rundt irente. Der fr man virkelig flelse av vre i jungelen. Det var en flott tur, men blir mye vifting med armene, jeg hater innsekt !!! Nr vi kom hjem igjen, mtte jeg tmme vann over meg, for f bort alle maurene. Det kralet av maur p kroppen, jeg fikk nesten sponk. Strmmen har vrt borte i flere timer, men heldigvis kom den igjen til kvelden. Etter ha sett flere slanger den siste mnd, har jeg sluttet vase rundt i slipperser. Og prver unng g der det er hyt gress.

Nr det regner, og jordveiene blir fuktige, blir det ekstremt glatt ! Her veltet vi med motorsykkel en regndag, men heldigvis hadde vi ikke stor fart.

Slike " demninger" er det masse av her i Lushoto, her er det fiskeoppdrett. Vannet er gjrmete, og det er ikke jeg som vill spise den fisken for si det snn. Jeg m virkelig si de er kreative, og bruker de ressursene de har. Men det er en meget spesiell mte fiske p.....

Tenker ekstra mye p min kjre pappa idag, siden det er farsdag. Gratulerer til verdens beste pappa, som bestandig stiller opp. Jeg fikk gratuleret bde pappa og bestefar idag, og sendt brev p e-post hjem . Skulle s gjerne vrt hjemme spist daimkake og koset meg sammen med de, slik vi bruker.

Om morgenen er det ofte tke. Her er jeg og Linn p vei fra Irente, bilde er tatt sist hun beskte meg her.

I morgen starter en ny uke , og det blir st opp tidlig g til jobb:) Jeg tror jeg kommer til vre spent denne uken, har en spennende utfordring som nrmer seg med stormskritt. Hper dere har hatt en fin helg hjemme. Snart er jeg halveis i oppholdet mitt her, jeg gleder meg til komme hjem :)) Hper formen blir bedre enn hav den har vrt de siste dagene. La la salama

Les mer i arkivet Januar 2013 Desember 2012 November 2012
hits